Anne Marie Dahl

En venn på facebook hadde lagt ut denne linken idag. Den handler kort om at det du skriver og bilder du selv legger ut eller trykker "liker" på facebook blir brukt som bevis i skilsmisser og barnefordelingssaker. 

Dette går rett inn i det temaet jeg skrev om her om dagen, det å tenke over hva man legger ut, skriver om og tar vare på både på nett, skap og skuffer. Jeg har jo tenkt tanken selv noen ganger selv, jeg bruker å sjekke på facebook samt google mennesker jeg møter for å se hvem de "er" eller i allefall hvem de ønsker å være. Jeg ser på bilder, jeg ser på hvilke sider osv osv som de har trykt liker på. Har de en blogg så leser jeg den også. 

Det er kanskje mange som syns det er feil.. at man skal bli kjent med folk og ikke "dømme" de etter hva de legger ut osv osv.. Jeg beklager, men jeg syns livet er for kort til å bruke tid på bli kjent med mennesker som kanskje lever et liv som er imot alt jeg står for og er. Jeg tror fortsatt på det jeg lærte som barn: "Vis meg dine venner og jeg skal si deg hvem du er" er sant. Det sier en del om deg hvem du velger å være sammen med og bruke tid på. 

Det var også en link inne i artikkelen som går til denne siden. Det er en side med der folk deler sine negative opplevelser på facebook. Mye av det er noget "over the top", men greit å se på. 

Jeg liker jo alltid å komme med noen små selvopplevde historier..Det flyttet inne en ny nabo her, en dame jeg ikke ville valgt å være sosial med for å si det slik. Grunnen.. det var dette berømte "noe" som jeg ikke klarte å sette fingeren på, så jeg sjekket selvfølgelig om hun var på facebook.. Det var hun og  det var bare drikke og fyllesykebilder herfra og til evigheten... Jeg tenkte at nå var det bare å glede seg til bråket skulle starte - det slo til. Det ble mange klager og styr. Damen ( selv om jeg har lyst til å kalle henne noe helt annet enn DAME ) er nå flyttet, men hun har fortsatt bildene og mange nye på siden sin.. så jeg tenker - stakkars naboer på det nye stedet hun bor. 

Ellers.. jeg legger ut mye privat på blogg og facebook. Jeg står for det jeg legger ut og jeg vet jeg kan stå for det om 10 år, 50 år.. Det er ikke noe der som gjør at jeg skammer meg over å tenke det eller mene det. Det kan hende jeg med tiden skifter syn på enkelte saker, at jeg ikke liker det ene, men det andre.. alt dette er helt greit for vi mennesker utvikler oss og forandrer oss. Det jeg tror vi mennesker aldri kan forandre er den grunnleggende personligheten. De fleste sier det samme som meg.."Jeg står for det jeg legger ut", probemet er at mange enten er veldig unge, eller kanskje ikke har lært nok i livet til å tenke på konsekvensene og se hva det ene eller andre kan utløse. Kanskje ikke idag, ikke i morgen, men en vakker dag. 

Tenk på hva du legger ut.. jeg kan ikke få sagt det mange nok ganger. Nå da det er sagt igjen... 

Nyt lørdagen:)

Bildet er lånt fra www.joyoftech.com

Som alle har fått med seg er han på vei til Antarktis igjen. Jeg har blandede følelser når det gjelder denne mannen og hans valg. De er fem mann ombord, han ene er en som arbeidet på båten, som ikke hadde rukket å gå i land før Andhøy og gjengen la ut.

Han har ennå ikke gjort noe ulovlig, det er først når de krysser 60 grader syd. I praksis er det ingenting noen kan gjøre for å stoppe han. Jeg syns det er galt om han bryter loven for å komme seg til Antarktis. Det er ekstremt vanskelige isforhold der nå, og jeg håper at de ikke setter sine egne eller andres liv i fare.

Jeg kan skjønne at de har lyst til å lete etter Berserk, jeg kan forstå han ønsker svar på hva som skjedde med vennene. Det er et mysterium hvorfor de la ut da de gjorde. 

En del av meg håper han finner de svarene han leter etter og at de kommer helskinnet hjem, en annen del av meg håper at de snur før 60 grader syd. 

Hva mener dere om denne saken? 

Om du dør i morgen, og familien din skulle gå igjennom skap og skuffer, er det noe der som du helst ikke vil de skal se? Har du tenkt på hvilket inntrykk du kommer til å gi de som er igjen når du er borte og de skal se igjennom sakene dine, lese dagbøkene dine, brev, notatbøker og andre ting du har liggende, når de i etterkant leser bloggen din og se bildene dine?

Har du noe liggende som kommer til å såre dine barn, foreldre eller partner? 

Jeg tenkte aldri på slikt før, men for mange år siden brant huset der jeg bodde, og et skadefirma gikk igjennom alt jeg eide og pakket ned, sorterte og ryddet. Den følelsen av at noen hadde gått igjennom private ting, sett bilder og brev var ikke en god følelse. Det var ingenting der jeg skammet meg over. Det var ting som jeg hadde likt å beholde for meg selv. Dette var fremmede mennesker, som hadde dette som yrke, men det fikk meg til å tenke på hva som skjer om jeg skulle få en murstein i hodet, eller noe annet skulle skje. Tanken på at menneskene jeg er glad i skal gå igjennom det som er igjen etter meg. Fra den dagen så tenker jeg ofte over hva jeg har hvor og hvorfor. 

Da bestemor døde hadde jeg stor glede av å lese igjennom brev og notater hun hadde liggende, jeg fikk se en annen side av henne. En side jeg kanskje skulle ønske jeg hadde kjent før, mens hun levde. Det var små magiske ting som gjorde henne til et helt menneske som var mye mer enn mor og bestemor. Slik vil jeg det skal være etter meg også. Det samme er det med bloggen.

Kanskje vi alle blogger for å bli litt "udødelige", legge igjen spor der ute som skal leve videre etter at vi alle er døde og borte. 

Når du tenker på at bloggen skal leve videre, kanskje for alltid, eller iallefall så lenge nettet er der. At mennesker skal kunne lese det du skriver, lenge, lenge, lenge. De skal tolke det du skriver, finne ut hvem du er som menneske via det du skriver og legger ut. Er du den du vil være på din blogg? Er du ærlig ? Er det ditt virkelige jeg, eller er du en annen på bloggen, en du kanskje drømmer om å være?.

Er bloggen det bildet av deg du vil dine nærmeste og ukjente skal se og tenke.. hmmm ja slik var hun eller han. 

En kan ikke levet livet og være redd for hva andre skal tenke og mene, hverken nå eller når man er død. Jeg mener uansett at man ska leve livet og være et menneske man selv kan være stolt av og slippe å skamme seg over den dagen man ikke er her lenger. 

Så.... hva har du innerst i skapet og skuffen?.

Hva har du skrevet på bloggen.?..Hva har du skrevet på facebook?.. Hva skrev du i dagboken din i sinne?..

Kanskje jeg engentlig er en sur og grinete person.. ?..Hvem vet.. og kanskje en dag en eller annen leser dette og tenker.. hmmm hun er en sur person ja.. det var noe jeg ikke visste fra før..

Etter å ha rullet rundt i migreneland, var det utrolig deilig å komme på jobb igjen. Jeg savner jobben noe innihampen når jeg er syk. Jeg savner oppgavene mine, menneskene, kontoret  - rett og slett alt sammen. Eneste som hang med hodet i dag var den ene fredsliljen min, den var meget laber da jeg kom tuslende, men etter litt vann og et par oppmuntrende ord ser det ut til at den akter å reise seg igjen og stråle mot meg fra vinduskarmen. 

Jeg merker at det sitter ting og tang i kroppen ennå, så da jeg kom hjem til Hulen så var det litt ettermiddagsmat og en tur til alveland. Der var det faktisk veldig fint i ettermiddag, jeg drømte om en elv som hadde fossefall som var laget av regnbuen, og jeg badet i en kulp under der, vannet var så deilig og varmt - og det var fugler som sang, og en vakker, vakker skog av kjempe store blomster, jeg våkent av at jeg lo høyt. Resten av kvelden har vært en rolig kveld med min kjære, sett på "Lillyhammer", den hadde en del festelige sider, selv om jeg ikke likte ulvedrapet.. det irriterte meg mer enn det som bra er. Ellers lo jeg godt mer enn en gang. Fortsetter serien slik, dvs uten mer drap av uskyldlige dyr så kan det hende jeg kommer til å se på den flere ganger. 

Pusekattene venter på at min kjære skal servere kveldens seimåltid, og akvariene skal snart få sin lille dose med kveldsmat. Morer meg over at sneglebabyene vokser fra dag til dag - jeg synes de er så uendelig søte. 

Dette ble en vakker onsdag i min del av verden, nå skal jeg snart finne tilbake til mitt alveland og se hva natten bringer av vakre drømmer. 

God natt verden ! 

De sier at den som sover synder ikke.. jeg tror at den som sover godt kan dra på de mest fantastiske reiser.. inn i ens eget univers og hvem vet hvor ellers...) 

Har tilbrakt en stund i migreneland,  et sted som innimellom er som et fengsel av smerte. Når man ikke klarer og snakke, tunellsyn og lyset er som ilende spyd inn i hodet. Et land der lyder som vanligvis er knapt hørbare der er som eksplosjoner og totalt kaos. Et sted hvor en forsvinner inn i smerten og bare venter uten tid, fordi tiden stopper. Sprøyter og nesespray - noen ganger fungerer det, andre ganger fungerer det ikke fult så godt, bare å vente, vente og ikke tenke.

Når det er over, så er det bare å glede seg over at det er over, hvile, sove og glede seg til hverdagene igjen. Ligger her og ser på koikoi og gjengen som svømmer rundt i sin lille verden:

Ellers med puser i huset er det altid selskap i sengen både når man er syk og frisk:

Ønsker alle en god og frisk tirsdag, nå skal jeg hvile blikket og sove litt mer:)

En del av eplesnegle babyene spiser frukost. Var litt heldig her for en av  fjorårets "babyer" sitter også på agurkskiven, og da ser man hvor mye de skal vokse på et år.

Tok bilder med mobilen idag, så er ikke de klareste bildene man kunne ønske seg, men det blir vel noen flere bilder fremover. Jeg har noen snegler som er over to år gamle nå, og de er ca 7 cm over ryggen. Det er noen vakre, spennende skapninger. De som tror snegler beveger seg sakte ville bli overasket over hvor raskt de beveger seg, og deres evne til å finne frem i akvariene, også til å finne mat.

Det er mange som lar de leve av restene i akvariet, men jeg synes disse fantastiske skapningene fortjener gode liv, så jeg forer de på lik linje med fiskene. Det blir mer akvariestell på oss - men bedre samvittighet over for livet. 

Til de av dere som har lyst til å lese mer om disse skjønne skapningene kan dere gå inn her

God søndag fra sneglene og meg..;) 

Denne uken har vært uendelig lang på godt og vondt. Da fredagen kom så var jeg veldig glad for det, og gårsdagen gikk med til plikter og kos. Vi slappet av på kvelden med "gullrekka" og god mat. Slik fredager bør og skal være. Idag har jeg vært i akvariene en stund, flyttet litt rundt og skiftet steiner på luftutakene. Nå bare å vente på at det skal klarne opp igjen i det lille akvariet, hvor det nå også er 30 søte, små epesneglebabyer. Jeg håper at iallefall halvparten skal vokse opp og bli til vakre skapninger... helst alle.. men naturen er desverre ikke alltid slik.

Det ble også kjøpt inn ett nytt toalettsete idag, og jeg liker noe som har litt humor, så denne gangen ble det et motiv som får meg til å smile og tenke på sommeren:

Vet det er en del som aldri ville funnet på å kjøpe et slikt motiv, og langt mindre blogge om det.. hehe - men jeg syns dette var utrolig festelig, og alle har jo toalettsete - så hva skal man si..."Kua mi jeg takker deg.. glad og fornøyd jeg blir av å se på deg !" 

Ellers har denne damen nå bestemt seg for å leke seg litt med perler, skinnsnorer og andre artigheter som har kommet fra www.panduro.no 

Jeg har også et lite prosjekt som jeg kaller "latterlue", jeg er så lei av luer som er som alle andre luer. Når det er morgen, jeg er trøtt og skal ut i verden trenger jeg noe som får meg til å smile. Nå hekler jeg en rød lue, og for å si det slik så kan jeg ikke engang hekle, men den skal være fylt av morsomme ting som perler,kanpper og alt som jeg finner som gjør meg glad - og den skal jeg bruke og regner med at den får frem smil hos andre også. Jeg trenger noen slike prosjekter i ny og ne. Planlegger også et nytt maleri, men det får jeg komme tilbake til en annen gang. 

Nå er det lørdag kveld, og vi koser oss stort - det lukter vafler her, min kjære svinger seg på kjøkkenet. Det skal så bli litt tv, og er vi heldige en film som er verdt å se. 

Håper alle har en fin lørdag og koser seg i snøværet. Ute er det virkelig vinter, men slik er det nå engang her på berget - selv om jeg lengter etter våren nå.. lyset og ikke minst starten på nytt liv:) 

Sjalusi er en følelse som referer til negative følelser og tanker. Det kan være kombinasjon av mange ulike følelser ? en porsjon sinne, en porsjon avsky, en porsjon ønske om å markere seg eller ha, kan også være det å eie noe andre har eller er.

Det er mange former for sjalusi, litt sjalusi kan kanskje være bra hvis den får mennesker til å strekke seg litt lenger, prøve å nå frem til et mål og bli bedre. Sjalusi kan være en motivasjonsfaktor og drivkraft.

Sjalusi kan også være sykelig, det ser en jo i enkelte parforhold der den ene lager livet til et helvete for den andre pga av sjalusi og mistenksomhet. Misunnelse og det å ønske å ha det noen andre har er også en del av begrepet sjalusi.

Jeg er ikke noen psykolog og skal ikke gå inn på alt dette. Det jeg ønsker å skrive litt om er det jeg vil kalle ?BLOGGSJALUSI?

Da jeg bestemte meg for å blogge hadde jeg selvfølgelig hørt om Voe og andre rosabloggere. Jeg så på tv at de klaget på mobbing og stygge kommentarer.

Jeg hørte at Tone D Aaberget en periode stengte sin blogg pga av trakasering. Jeg tenkte.. jaja..drama, drama og all reklame er god reklame.

Jeg kikket litt her og der og valgte til slutt blogg.no som base for min blogg. Det var gratis, det var enkelt og perfekt som en naiv nybegynner som ikke helt viste ha blogglandet hadde å by på.

Jeg hadde et avklart forhold til det å skrive en blogg, for meg skulle det være et fristed hvor jeg kunne kommentere saker i nyhetene, legge ut dikt og bilder. Et sted hvor jeg kunne ta opp temaer i det offentlige rom. Et sted hvor det var andre bloggere som var stolte over sine blogger, og likte andres blogger. Mennesker som var klare for å se inn i andre menneskers meninger og liv. Lære, vokse og utvikle seg.

Det enkelte temaer jeg må holde meg unna pga av jobb, enkeltsaker jeg ikke kan kommentere eller skrive om. Det er private ting som jeg aldri ville puttet ut i verden, ei heller i kommentarfelt på andre blogger.

Jeg skriver mest for meg selv og min egen glede, men blir glad når andre leser det jeg skriver og engasjerer seg. Jeg brukte mye tid på å finne en form på bloggen som passet meg, og jeg knotet meg igjennom utforming og temaer.  Jeg leste blogg, etter blogg med stor glede og interesse. Jeg kommenterte og skrev det jeg mente om temaer, blogger og det meste. 

Det som overasket meg og kanskje også skuffet var hvor mange like blogger det er. Hvor totalt motbydelige enkelte kan være mot hverandre. 

Det er som å se en highschool film fra USA med en haug unge jenter som har dannet en klikk og bestemt hva er hot og not.. og alle ønsker å være som ?lederen? og de bruker alle midler de har for å overta den plassen.

Det er ikke ulovlig å kopiere og herme etter layout eller andre ting. Det er etter min mening ufint og det er lite smart. Få ideer er bra ? og det er jo litt av det å utvikles og lære.

Når en person har kommet seg opp på blogglistene som f.eks VOE gjorde. Ligger der på toppen av listen, håver inn penger og er ?kjendiser?.. da kommer det grønne dyret frem i jenter som kanskje ikke ser ut som en ?stjerne?. For å havne på toppen må en ha nettverk og kunnskap om hvordan man skal få flest mulig ?klikk?. Du må ha ?noe? som ikke alle andre har, og det må være nytt der og da. Det å holde seg på toppen er en helt annen sak.

Grunnen er enkel.. man finner ikke opp kruttet to ganger, en kan ikke nå like langt med to like produkter.

De glemmer at det unike er det som får folk til topps, eller at du er kjent og folk av den grunn ønsker å lese om alt du spiser, tenker, har på deg og kjøper. Hvor mange hundretusen gidder å lese om ?Bølla? fra Månen som har kjøpt en topp på nettet og har sminket seg som sitt kjæreste idol? Når denne ?Bølla? finner ut at hun aldri når toppen av listen, så har hun troligvis klart å finne frem til andre ?Bøller? og ?Troll? som da blir med på å skrive stygge kommentarer og ekle innlegg til og om den stakkaren som har havnet på toppen. Du kommer ikke på toppen av blogglisten ved å prøve å kopiere bloggen til den som ligger der og skrive stygge kommentarer? det burde være ?barnelærdom?.

Alt dette var for meg greit å forstå, de er unge og ikke utviklet mentalt ennå. Hjernen er ikke ferdig utviklet før de søte små er nærmere 25 år. Det er som det alltid har vært bare i et annet forum. Nå er det ikke skolegården, garderoben, skoleveien og fritidsklubben som er arena for mobbing og trakasering, gruppepress og sjalusi.

Det er en hel verden der bilder knipses og kan deles med bokstavelig talt alle på sekunder. En skummel verden der et offer kan bli trampet i hjel psykisk på sekunder.

Det er i dette miljøet jeg lurer på hvor foreldrene er, men regner med at de er like naive som jeg var.

Det som derimot sjokkerer meg mer og gjør meg oppgitt er de ?voksne?, og da snakker jeg om mennesker over 25 og så langt opp i alder som du ønsker.  Det er damer som har blogger som er fylt av eder og galle. Det kommenteres, mobbes og trakasseres på de mest utrolige områder.

En kan tro at det bunner i det jeg vil kalle bloggsjalusi.. den og den har flere lesere. Den og den har finere layout på bloggen, den og den har et godt kamera og fine bilder...Det kan gå på valg av temaer og kunnskap om det man skriver om. 

?Folk flest? vil alltid være ?folk flest? selv om de har en blogg. Du får ikke mer kunnskap om verken forskning eller vitenskap fordi du har rett til å publisere på nettet.

"Ingen kan og vet alt, men alle kan og vet noe." 

Det som blir feil er når folk rotter seg sammen i klikker i en alder hvor man skulle tro de var voksne og heller skulle inneha en regulerende og beroligende rolle.Når som voksen blogger ser at unge øser ut av seg dritt på forsiden ? gå inn og kommenter.. gi støtte og si at det er ikke ok å oppføre seg slik. De unge ?smådivaene? tar ikke det så tungt om de får en pekefinger i ny og ne.

Jeg mener man kan gjøre det samme på ?voksnes? blogger, men gå at si og så er det ikke. Da starter blogghelvete. Da skal man ?settes? på plass med anonyme kommentarer, meldinger og deres tilhengere slenger seg på. Jeg har noen ganger lest blogger og kommentarer som har vært så drøye at jeg rett og slett har gått fra pc-en for å klare å fordøye dritten. Jeg har ikke skjønt hva som feiler folk.

Minner meg om en dame jeg engang i tiden jobbet sammen med. Hun var rett og slett ufordragelig. Kjeftet, baksnakket og lagde våre dager til et helvete. Noen år senere fant jeg ut at hun var gift med en alkoholisert konebanker. Hun fikk ut sitt sinne på jobb og hevnet seg på oss som ikke kunne ta igjen med henne for det hun hadde lyst til å la gå utover han. Jeg kan forstå det, men jeg kan ikke godta at mennesker oppfører seg slik uansett.

Slik tror jeg enkelte er i bloggland. De ?slår? utover fordi det ikke får noen konsekvens. Lav selvtillit blir til store bøllete monster bak sine anonyme blogger og skjermer. De ville aldri sagt de tingene til hverandre ansikt til ansikt. De ville ikke våget det. De gjemmer seg bak nickene sine. Innimellom tror jeg de bruker ?Se og hør? som oppslagsverk og kilde til informasjon og kunnskap. Ikke at det er noe galt i å lese se og.. jo faktisk er det det, om det er det eneste en leser og tror at verden er slik.

Jeg kan lese om ting jeg VET er feil, og jeg kan ikke skrive om det av årsaker jeg ikke akter å utdype, men jeg kan tenke - hva fanden får den og den til å skrive slik?

Jeg ser at kommentarer i ene øyeblikket er der under innlegg, for at de så i neste øyeblikket sletter de. I neste øyeblikk er det kommentarer som er til ?støtte? for en eller annen person, kommentarer som man ser personen har skrevet selv. Er enkelt å se på ordvalg og måten setningene er bygd opp.

Ikke ta opp et tema som er betent om du ikke ønsker diskusjon. Ikke bli forbanna fordi folk ikke er enige med deg, det er jo det som er vitsen, en skal jo ha ulike meninger om ulike ting for å kunne diskutere.

For noen er det å ha rett og være best det aller viktigste, selv om de tar feil og er alt annet enn best. Noen er hyggelige så lenge de får bestemme og ha kontrollen. Noen kopierer andre fordi de tror at de da kan gå forbi og ta den personens ?plass?.

Når man er i en viss alder vil alle ha samme jakka og samme sekken, når man er voksen gjør man det man kan for å ha sin egen unike stil, man henter inspirasjon, men holder seg for god til å kopiere.

Er antall besøkende på bloggen viktig for deg?  Er det muligheten til lesere som avgjør temaet du skriver om? Ser du noen som er høyt oppe på lista for så å skrive om samme tema? Leser du nyhetene for å finne noe som kan slå inn? Bruker du ?sjokkerende? overskrifter for å få noen til å komme inn for så å skrive noe helt annet og intetsigende?

Om du ser en vakker jente som har en fin blogg, spennende temaer og bilder. Ville du være glad på hennes vegne eller ville du si.. Du er ?støgg og jævlig ekkel og ingen liker deg.. ? Det grønne monsteret vokser opp i mange på de mest utrolige steder.

En voksen kvinne eller mann som har en flott blogg med gode bilder, det er gode innlegg og en kan se at personen bruker tid på innleggene sine. Skriver du da anonyme kommentarer hvor du påpeker de to skrivefeilene eller rapper du bildene? Om en blogger skriver om et dagsaktuelt tema som tabloidene har tatt tak i, og du er grunnleggende uenig ? skriver du da et innlegg på din egen blogg hvor du kaller personen kjønnsrelaterte ord og legger ut om alt du ettersigende vet om denne personen?. Noen ganger ting du finner på bare for å sverte andre?  

Det er alle typer mennesker som blogger. Det er det samme mangfoldet som det er ellers i samfunnet. Det er alle aldere, alle kjønn, alle legninger, alle politiske konstelasjoner, alle nivår når det gjelder iq. Det er mennesker som har interesser av alle sorter. Det er unge mennesker som skal finne seg selv og eldre som burde ha funnet seg selv. Det er det jeg elsker med blogger og blogging !

Jeg har tenkt mye på misunnelse og sjalusi i det siste. Kanskje fordi jeg er sjokkert over at folk kan oppføre seg så dårlig.

Da må man heller ikke glemme alle de som faktisk oppfører seg pent, har flotte blogger og som gjør at jeg hver eneste dag gleder meg til å lese, og hoppe litt fra blogg til blogg.

 Dess eldre jeg blir dess mer setter jeg pris på ulikheter. Jeg ser det vakre i mennesker, kanskje de ikke er vakre slik blad og media skaper skjønnhet. De er vakre i seg selv som de menneskene de er. De har liv de skal leve, følelser og tanker ? de er like mye verdt som deg og meg.

Gå ut i dagen og se etter skjønnhet. Les blogger for å se det unike og vakre i hver enkelt blogg. Oppfører mennesker seg dårlig tenk litt over hva som får de til å oppføre seg slik. Styr din egen bloggsjalusi, og ta tak i den. Noen vil alltid ha en finere bil enn deg, mer penger enn deg, være vakrere enn deg, ha smartere barn og finere jobb ? alltid er det noen som vil ha en bedre blogg, skrive bedre. Der er uansett ALDRI et menneske som er bedre enn deg, ei heller dårligere. Alle mennesker har lik verdi og lik rett til respekt.

 "En god blogg er ikke bygget på sjalusi og bitterhet, den er bygget på glede og lysten til å dele med andre."

.........så kom dere ut av stolen og dans !! :)

Det var den gledelige mailen som møtte meg her om dagen. Jeg er fortsatt Buzzador, og denne gangen var jeg virkelig heldig for jeg har en stund lurt på å skifte krem, jeg sliter med tørr hud i perioder, og jeg hater kremer som klør, legger seg utenpå eller rett og slett ikke virker. Denne kampanjen kom i "rett tid" for å si det slik. 

Jeg må ærlig si at jeg aldri hadde hørt om denne kremen før, og med alt som er nytt og spennende måtte jeg jo google det, og HER kan du lese det jeg fant ut. Jeg likte selvfølgelig at det ikke inneholder parabener, og at det finnes både med og uten parfyme. 

Jeg synes det er trygt når noe blir solgt på apoteker, for meg er det et kvalitetsstempel. Jeg fikk to store tuber og en pose med små vareprøver. Jeg har allerede delt ut noe av prøvene. Gleder meg til å høre hvordan folk reagerer på kremen, om de liker den. 

Så følg med.. kan komme mer om denne saken. 

Har du lyst til å bli Buzzador også? Gå inn her: http://www.buzzador.no/